|
trine rohde moenSertifisert nlp master coachJeg er opptatt av mestring og individuell tenkning med fokus på et helhetsbilde. Jeg er opptatt av hele mennesket, det individuelle og alle positive ressurser vi mennesker har.
Mestring handler om at vi skal strekke oss etter oss selv, slik at mestringsfølelsen kan oppnås, mål strekkes og det tidligere umulige kan bli mulig! Det spennende i mestring er de små nyansene det er lett å gå glipp av. De enkelte faktorer som danner en helhet. Disse faktorer er viktig informasjon som må tas hensyn til, før vi går videre til neste nivå. Jeg mener at "Det finnes ikke ressursvake mennesker - kun ressurssvake tilstander." (Fra grunnleggerne av NLP Coaching; Nevro Linvistisk Programmering: John Grinder og Richard Bandler) |
Trines erfaringskompetanse
Med egen sykdom (ME) fant jeg min vei ut gjennom akseptering av min tilstand, indre stahet og ikke å la hva andre tenkte om min situasjon være et hinder. Mitt fokus ble flyttet fra; alt jeg ikke fikk til - til hva jeg faktisk klarte uansett hvor lite. Dette var ikke en lett øvelse, men fokus på årsak og virkning ble motivasjonen. Det vanskeligste var å måtte gi opp dansen; siden jeg tidligere var danselærer. Dansen var min identitet og jeg fikk en følelse av lite verdi og jeg forsvant når dansen på en måte ble tatt i fra meg. Håpet mitt ble det viktigste!
Som danselærer på egen skole, forsto jeg hva det betyr å se den enkelte. Se elevens ressurser og bruke dette på riktig måte, slik at eleven fikk stor mestringsfølelse og torde mer enn de selv trodde var mulig. Jeg fikk tilbakemeldinger av foreldre at disse elevene presterte bedre på skole, og også der torde de mer enn før. Som en gruppe ser jeg viktigheten av å se hver enkelt, deres gode ressurser, og å motivere dem til å mestre deretter. Av og til ser ikke den enkelte dette selv. Av og til ser de, men tørr ikke. Det gjelder å se nøye, observere, være tålmodig, gi mer tid og applaudere for hvert minste steg. Ærlig ros er viktig. Ærlig ros fra hjertet!
Jeg stammer og mestrer dette. Tidligere hindret dette meg i hverdagen. Å ringe telefoner var noe jeg hatet, men likevel måtte gjøre. Dette var noe av det verste jeg kunne gjøre. Samtidig å presentere meg selv med navn. Navn er personlig, og jeg klarte ikke si "Jeg heter Trine...kan jeg få snakke med". Telefonrøret har blitt lagt på når jeg har stammet meg frem. Dette har endret seg pga. at jeg forsto etterhvert at pust og bevegelse hjelper meg til å mestre. Det å stå foran en forsamling gjør at jeg bruker høy tydelig stemme, pust og bevegelse; sammen virker dette som kur for min stamming. Når jeg nå prater i telefonen, kan jeg gå og stå. Jeg var også sjenert som barn og ungdom, dette i kombinasjon med å stamme ble vondt og vanskelig.
Å være sjenert som barn og ungdom var vondt, av og til følte jeg meg usynlig. At jeg ikke ble sett eller tatt med, følte meg på siden. I ettertid ser jeg at jeg absolutt ikke var det; det var bare følelsen min. Jeg følte meg lenge ikke god nok selv om jeg mestret mye. Selvtilliten var høy på dansen, men ikke ellers. Selvfølelsen var ellers lav. Å bli intervjuet i avisen og på radio i forbindelse med å ha kommet inne på "Fame-skolen" Liverpool Institute For Performing Arts ble for mye for en sjenert liten jente, som jeg følte meg. Dette har endret seg, da jeg nå kaller meg introvert og trives godt meg meg selv. Likevel kan selvfølelsen og selvtilliten få en knekk i livet med utfordrende livssituasjoner. Denne knekken blir kortere og jeg reiser meg sterkere, med viten om at jeg betyr noe og har verdi!
Det er fantastisk å få barn, likevel kan det å få barn møte på store fjell det er vanskelig å klatre i. Hva gjør du når barnet ditt får en en diagnose? Hvordan blir fremtiden? Hva når barnet du elsker får 4 diagnoser og må ha to store operasjoner? Hva om det kommunale byråkratiet blir det største fjellet? Hva når alt skjer på en gang, og mamma dør av kreft? Dette skjer og har skjedd. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg klarer å stå på to bein.
Oppi det verste skapte jeg (og min samarbeidspartner Katrine Hiis) Kraft-kort. En slags verktøykasse av tekst og malerier vi ikke klarer å huske på når livet gir oss utfordringer eller ikke vet. Det er trøst, inspirasjon og glede satt sammen.
Mine mestring-strategier er å gå egne steg i egen fart. Og jeg pleier å si at staheten er både min styrke, og min svakhet.
I mitt foredrag kaller jeg for "Mestringens små nyanser", og bruker både lyd, bilde, tekst og bevegelse til få frem mitt budskap om at: Det finnes ikke ressurssvake mennesker - kun ressurssvake tilstander! Vi er ressurssterke!
Jeg skreddersyr opplegg for deg og din bedrift/organisasjon.
Som danselærer på egen skole, forsto jeg hva det betyr å se den enkelte. Se elevens ressurser og bruke dette på riktig måte, slik at eleven fikk stor mestringsfølelse og torde mer enn de selv trodde var mulig. Jeg fikk tilbakemeldinger av foreldre at disse elevene presterte bedre på skole, og også der torde de mer enn før. Som en gruppe ser jeg viktigheten av å se hver enkelt, deres gode ressurser, og å motivere dem til å mestre deretter. Av og til ser ikke den enkelte dette selv. Av og til ser de, men tørr ikke. Det gjelder å se nøye, observere, være tålmodig, gi mer tid og applaudere for hvert minste steg. Ærlig ros er viktig. Ærlig ros fra hjertet!
Jeg stammer og mestrer dette. Tidligere hindret dette meg i hverdagen. Å ringe telefoner var noe jeg hatet, men likevel måtte gjøre. Dette var noe av det verste jeg kunne gjøre. Samtidig å presentere meg selv med navn. Navn er personlig, og jeg klarte ikke si "Jeg heter Trine...kan jeg få snakke med". Telefonrøret har blitt lagt på når jeg har stammet meg frem. Dette har endret seg pga. at jeg forsto etterhvert at pust og bevegelse hjelper meg til å mestre. Det å stå foran en forsamling gjør at jeg bruker høy tydelig stemme, pust og bevegelse; sammen virker dette som kur for min stamming. Når jeg nå prater i telefonen, kan jeg gå og stå. Jeg var også sjenert som barn og ungdom, dette i kombinasjon med å stamme ble vondt og vanskelig.
Å være sjenert som barn og ungdom var vondt, av og til følte jeg meg usynlig. At jeg ikke ble sett eller tatt med, følte meg på siden. I ettertid ser jeg at jeg absolutt ikke var det; det var bare følelsen min. Jeg følte meg lenge ikke god nok selv om jeg mestret mye. Selvtilliten var høy på dansen, men ikke ellers. Selvfølelsen var ellers lav. Å bli intervjuet i avisen og på radio i forbindelse med å ha kommet inne på "Fame-skolen" Liverpool Institute For Performing Arts ble for mye for en sjenert liten jente, som jeg følte meg. Dette har endret seg, da jeg nå kaller meg introvert og trives godt meg meg selv. Likevel kan selvfølelsen og selvtilliten få en knekk i livet med utfordrende livssituasjoner. Denne knekken blir kortere og jeg reiser meg sterkere, med viten om at jeg betyr noe og har verdi!
Det er fantastisk å få barn, likevel kan det å få barn møte på store fjell det er vanskelig å klatre i. Hva gjør du når barnet ditt får en en diagnose? Hvordan blir fremtiden? Hva når barnet du elsker får 4 diagnoser og må ha to store operasjoner? Hva om det kommunale byråkratiet blir det største fjellet? Hva når alt skjer på en gang, og mamma dør av kreft? Dette skjer og har skjedd. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg klarer å stå på to bein.
Oppi det verste skapte jeg (og min samarbeidspartner Katrine Hiis) Kraft-kort. En slags verktøykasse av tekst og malerier vi ikke klarer å huske på når livet gir oss utfordringer eller ikke vet. Det er trøst, inspirasjon og glede satt sammen.
Mine mestring-strategier er å gå egne steg i egen fart. Og jeg pleier å si at staheten er både min styrke, og min svakhet.
I mitt foredrag kaller jeg for "Mestringens små nyanser", og bruker både lyd, bilde, tekst og bevegelse til få frem mitt budskap om at: Det finnes ikke ressurssvake mennesker - kun ressurssvake tilstander! Vi er ressurssterke!
Jeg skreddersyr opplegg for deg og din bedrift/organisasjon.
pris og opplegg
Bildegalleri
