Blir telefonrøret lagt på fordi du stammer og ikke får frem det du skal si, da vegrer du deg for å ringe neste gang. Da blir det å prate i telefonen ekstra skummelt og nederlagsfølelsen er et faktum. Når venner prater og svarer for deg (i beste mening) når du stammer; og forteller for deg det de tror du har tenkt å si, da er nederlagsfølelsen et faktum. Når du i tillegg er sjenert og er redd for å si noe feil, da er nederlagsfølelsen et faktum. Når noen spør hva du heter, og du skulle ønske du kunne si et annet navn fordi du stammer, da er nederlagsfølelsen et faktum. Dette var meg. Nå prater jeg daglig i telefonen og tar ordet i vennegjeng og forsamlinger uten å være redd for å stamme. Likevel er navnet mitt personlig, og det personlige er skummelt. "Tttrine." "Jeg hhheter Trine." "Mitt navn er Trine." Det siste er det letteste. Spesielt nyttig i telefonen. Det indre dialogen, når nederlagsfølelsen kommer, blir da at du er dum, du klarer ikke det du vil og til slutt føler du deg mindre verdt. Andre blir da mer verdt enn deg. Dette blir din indre dialog og bremser mestring og deretter utvikling. Da gjelder det å mestre noe annet som kan gi deg indre styrke og gi tilbake troen på deg selv. Gode tilbakemeldinger på at du er god på et eller annet, gir deg selvrespekten tilbake. Gode tilbakemeldinger fra andre er gull verd for å orke å presse på videre til å utvikle deg. Likevel er troen på deg selv det viktigste; troen på at du er god nok uansett synlig mestring eller ei. Den gode indre dialogen du har med deg selv er den viktigste du har i vanskelige situasjoner. Av og til har ikke andre den troen på deg som du skulle ønske de hadde hatt. Da gjelder det å vite din sannhet. Jeg kan! Jeg kan mestre! Jeg kan utvikle meg! Jeg vet hvor skoen trykker! Jeg vet hvor jeg skal! Jeg vet min verdi! Til slutt blir janteloven kastet på bålet og du står der klar til å mestre verden! Som et lite barn som ikke har noen livserfaringer å tenke på. Av og til skulle vel hver og en av oss ønske å starte helt på nytt, med viten om de erfaringene vi har tilegnet oss var visket bort, bare lærdommen tilbake som et leksikon å bla opp i, som et blant ark. Ved siden av ligger et fargeskrin fullt av nydelige varme farger. Slik at du selv er kunstneren i livet ditt og kan fagre det slik du vil ha det. Vakkert og full av mestringsfølelse! Skrevet av Trine Rohde Moen Kontakt meg gjerne for en uforpliktende samtale. Tlf: 934 95 009 eller post@mestri.no |
ForfatterTrine Rohde Moen ArkivTema
All
|